Multimodal analyse av et blogginnlegg

Hensikten med dette innlegget er å foreta en multimodal analyse av en av Norges mest leste og velkjente blogger; nemlig Fotballfrue. Bakgrunnen for at valget falt på å analysere hennes blogg, er at jeg er nokså fascinert av vindundermennesket Caroline Berg Eriksen og ikke minst produktet Fotballfrue. Per dags dato har hun skrevet hele 5476 blogginnlegg (24.4. klokka 21.00). Her har vi jamen noe å strekke oss etter!

En modalitet er en uttrykksform som kan anvendes til å formidle mening. En multimodal tekstform blir da altså en tekstform som kommuniserer med og skaper mening for mottakeren gjennom mer enn bare ett tegnsystem. Den totale opplevelsen av det vi hører og ser mens vi leser en multimodal tekst, blir den individuelle tolkningen av den aktuelle teksten. Uansett hvilke av modalitetene en først tar for seg, skaper de begge en forventning til den/de andre modaliteten(e). Som leser blir en dratt mellom det visuelle og det verbale, samtidig som vår forståelse blir bredere og dypere. Å lese en multimodal tekst innebærer å lese en sammensetning av en helhet av skrift og bilder; en syntese av flere modaliteter. Det innebærer noe mer å analysere og lese en sammensatt tekst enn å lese bilder og tekst hver for seg. En må analysere syntesen av tekstens modaliteter hvis en alvorlig skal se den aktuelle teksten som en multimodal tekst. En blogg kan altså anses som et alternativ til en multimodal tekst – ettersom den kommuniserer gjennom mer enn bare én modalitet.

Det åpenbare med Fotballfrues blogg – som de fleste både vet og forstår, er at skribenten livnærer seg på inntekter fra reklameleverandører. Derfor er bloggen preget av store reklamebannere helt øverst i bloggen, på venstre og høyre side. Hva slags reklame som presenteres på bloggen har ikke bloggeren selv kontroll på, men i følge henne selv er det det svenske firmaet Spotlife AB som har ansvar for dette. Det vil altså si at innholdet her ikke nødvendigvis står i stil til det skribenten selv ønsker å ytre, men er nøye utvalgt av reklameselskapet. Dog er nok annonsene tilpasset temaene Fotballfrue skriver om, slik at reklamer for dekk for eksempel ikke vil finne veien inn til Fotballfrues univers. Reklamebannerne endres fortløpende og dermed er det ikke slik at reklamens layout eller design er tilpasset bloggens øvrige innhold og design. Jeg anser derfor den prangende reklameringen som en separat del av bloggen, selv om Fotballfrues millioner ruller inn nettopp på grunn av dette, og ikke minst på grunn av dine og mine klikk på bloggen.

Bloggen er strukturert slik alle bloggers hovedside er; den er rangert i en omvendt kronologisk orden med innlegg av nyeste dato øverst og eldre innlegg nedover. Det er også mulig å lete seg rundt i Fotballfrues arkiv, og ikke minst velge ulike kategorier det er publisert innlegg i – hvilket gjør bloggen oversiktlig og lett å håndtere. Dersom en er kjent med bloggosfæren, vil en ikke ha store problemer med å navigere seg rundt på Fotballfrues blogg.

Slik Otnes påpeker, er det gjerne kombinasjonen av skrift og bilde som får oppmerksomhet når en skal foreta en multimodal analyse. Dette er naturligvis de to mest fremtredende modalitetene i Fotballfrues blogginnlegg – og dermed vil dette stå i fokus. Hva formidler verbalteksten og hva forteller illustrasjonene?

Jeg har valgt ut ett spesifikt innlegg, ettersom det er nokså mange inntrykk å fordøye dersom en skal se helhetlig på Fotballfrues blogg. Trolig har Fotballfrues skrivestil forandret seg med tiden, uten at jeg kan uttale meg videre om dette. Det utvalgte innlegget er såpass langt/stort at en er nødt til å scrolle seg nedover for å lese hele innlegget, hvilket gjør at man ikke nødvendigvis får noe inntrykk av strukturen eller innholdet i innlegget før man tar fatt på selve lesingen. Tittelen nyhet: nike hos get Inspired indikerer at leseren vil bli presentert for en nyhet og det er mulig å anta at man nå kan få kjøpe treningsklær av merket Nike hos get Inspired. Tittelen er dog så lite fremtredende at det mest iøynefallende er det første bildet som blir presentert, nemlig et bilde hvor Fotballfrue tilsynelatende hopper hoppetau med et smil om munnen.

.

Verbalteksten forsvinner litt ettersom leseren blir presentert for store og fargerike bilder, hvilket mest sannsynlig er et bevisst valg fra Fotballfrues side. Dessuten er det verdt å merke seg det lille ordet som står skrevet under tittelen; nemlig det enkle ordet annonse. Dette gir en indikasjon på at innlegget er preget av reklame og at Fotballfrue gjør her et forsøk på å selge leseren et produkt. Hun viser også forståelse for hypertekststruktur, ettersom at hun under bilde nummer 2 henvender seg direkte til leseren – deg – og forteller deg hvor du får kjøpt treningstightsen hun har på seg. Her er altså ikke pekeren en integrert del av teksten, men står uavhengig av øvrig tekst og forteller at tightsen kan kjøpes ved å trykke på pekeren, og kan sådan bli ansett som en oppfordring til leseren. At Fotballfrue også velger å henvende seg direkte til leseren ved å referere til det personlige pronomenet «du», kan gjøre at den enkelte leser faktisk får en følelse av at hun skriver til nettopp ham eller henne, hvilket kan være medvirkende til at leseren for en følelse av å «kjenne» Fotballfrue.

Den neste delen av blogginnlegget – altså de to siste bildene med tekst, er skilt fra resten av innlegget med en strek. Dette signaliserer at leseren vil bli introdusert for noe nytt, og underbygger strukturen av innlegget. Igjen innlemmer hun pekere på en lite diskré måte, nemlig ved å skrive topp her/tights her og videre har hun lagt inn hyperkoblinger til eksterne nettsider.

Forholdet mellom en eller flere modaliteter blir gjerne omtalt som multimodal kohesjon, og betegner hvilken sammenheng de forskjellige modalitetene har. Dersom bildene hadde blitt presentert uten tekst, kunne man for eksempel anta at poenget til Fotballfrue var å vise noen treningsøvelser, å vise at hun er glad i å trene, eller at hun har fått nye treningsklær. Det finnes mange muligheter for å tolke bildene dersom de blir tatt ut av konteksten. Verbalteksten utdyper bildene og gir oss en dypere forståelse av hva hensikten med blogginnlegget er. Illustrasjonene som er valgt står godt til verbalteksten – ved at de forsøker å uttrykke treningsglede og glede over Nike-antrekket som nå kan kjøpes på Get Inspired. Dette blir også forsøkt formidlet gjennom verbalteksten, ved ivrige utsagn som «I love, love, love it!». Tilsynelatende er hensikten med innlegget at Fotballfrue ønsker å formidle at Nike-klær nå kan kjøpes på Get Inspired, og sammen med dette forsøker hun å uttrykke glede ved å ha på seg disse klærne. En trenger dog ikke være rakettforsker for å forstå at dette ikke bare er et godt tips hun ønsker å dele med leserne uten videre baktanker. Ettersom hun innledningsvis, uten å kommentere det noe ytterligere, har uttrykt at dette er en annonse, burde leseren forstå at Fotballfrue her er ute etter at leserne skal få lyst til å kjøpe Nike-klær på nettsiden Get Inspired. Dette har hun nemlig fått betalt for, og varemerket Fotballfrue består! Markedsføring gjennom profilerte blogger viser seg å ha svært stor påvirkningskraft – hvilket reklamebransjen naturligvis vet å utnytte seg av. Blogginnlegget vitner om at mye står skrevet mellom linjene – informasjon og forståelse som leseren selv må dra kjensel på og analysere seg frem til.

I denne konteksten er det også relevant å nevne begrepet multimodal affordans, som får frem at meningsuttrykking i multimodale tekster er nokså kompleks ettersom de ulike modalitetene vil kunne tilby forskjellige informasjon. Det finnes muligheter, men også begrensninger, for hva det er mulig å kommunisere gjennom den gitte modaliteten. Et eksempel er at de faktiske bildene Fotballfrue presenterer, gir oss et inntrykk av hvordan hun ser ut, hvilket ville vært svært vanskelig å formidle korrekt kun gjennom skrift. Dessuten får vi også god informasjon om hvordan hennes favorittreningstøy ser ut gjennom bildene, noe teksten ikke ville kommunisert i like sterk grad. Hun kunne skrevet «Min ene favorittreningstights fra Nike – som jeg har kjøpt på Get Inspired, er helt svart med påskriften JUST DO IT i fargen rosa på høyre legg». Dog ville ikke dette gitt oss et like helt bilde som det faktiske bildet, da mye ville vært opp til leserens egen fantasi. Leseren får et inntrykk av Fotballfrues glede over å bruke de ulike treningstightsene ved å se ansiktsuttrykket hennes på bildene, men som nevnt vil bildene være nokså tvetydige dersom ikke verbalteksten hadde vært vedlagt.

Otnes hevder at blogg er et eksempel på et tekstformat der skrift har informasjonsansvaret. Ut i fra det aktuelle blogginnlegget, ser dette ut til å stemme. Imidlertid ser det ut til at verbalteksten forsvinner litt i skyggen av bildene, nettopp fordi de er så store og oppmerksomhetskrevende. Dessuten innledes blogginnlegget med et bilde og ikke skrift, noe som delvis bryter med (min oppfatning av) bloggkonvensjonen, og gir et inntrykk av at bildet i denne konteksten er viktig. Dersom en er på jakt etter informasjon og ønsker å forstå hva innlegget forsøker å formidle, er det derimot lurt å lese teksten – ettersom bildene ikke nødvendigvis uttrykker nøyaktig samme informasjon som verbalteksten gjør.

Det er også fullt mulig å kommentere blogginnlegget til Fotballfrue, hvilket gjør bloggen svært interaktiv sammenlignet med tradisjonelle internettsider. Kommentarfunksjonen gjør det mulig for leserne å kontakte bloggeren og ikke minst kommunisere med henne. Tidvis har jeg merket meg at hun faktisk svarer noen av leserne som kommenterer, noe som forsterker kontakten mellom Fotballfrue og leserne.

Ettersom denne kjappe analysen er basert på mine tolkninger av et av Fotballfrues blogginnlegg, tør jeg å påstå at den fremstår nokså subjektiv – og jeg er åpen for irettesettelser! Kanskje får du et annet inntrykk av Fotballfrues multimodale tekst?