Takk og farvel

Ettersom arbeidsmappa og dermed bloggperioden nå nærmer seg slutten, er det på plass å avslutningsvis oppsummere hvordan jeg har opplevd prosessen. Jeg oppfatter det å blogge som nokså personlig og tidligere erfaring med blogging på hobbybasis tilsa at dette var noe jeg skulle mestre og ikke minst like! Jeg var fortrolig med å skrive fagtekster og «vanlige» blogginnlegg, men det å skulle kombinere disse to helt forskjellige sjangrene syns jeg var svært krevende – og jeg hadde utfordringer med å finne min egen stemme i denne blandingssjangeren. Jeg har konstruert en graf som viser min tilfredshet gjennom bloggprosessen, og den ser slik ut:

Jeg hadde altså i utgangspunktet en god innstilling og var motivert og interessert i å blogge. Dessverre fant jeg raskt ut at Janteloven snakket mer til meg enn den burde og det var svært utfordrende å ta rede på hvem ADJUNKTiken var og på hvilken måte min stemme skulle være gjeldende og synlig på det store Internett. Psykologen Eliza stilte meg et viktig spørsmål: «Perhaps you don’t want to start to like blogging?». Når det er sagt – jeg fikk etter hvert dreisen på det, og syns selv at bloggen min vitner om en gradvis utvikling, spesielt med tanke på at jeg etter hvert faktisk har blitt komfortabel med å blogge på denne bloggplattformen. Ettersom det tok såpass lang tid for meg å bli fortrolig med hva denne bloggsjangeren krevde, kunne jeg gjerne tenkt meg at bloggperioden hadde vart lenger – eventuelt at jeg hadde utviklet meg raskere. Dette er uansett verdifulle erfaringer jeg vil ta med meg videre, da jeg gjerne kan tenke meg å forsøke å la mine fremtidige elever blogge.

I etterpåklokskapens klare lys skulle jeg gjerne ha benyttet meg av WordPress sin kommentarfunksjon hyppigere. Jeg har stort sett lest alle innleggene som mine medstudenter har publisert, men jeg skulle ønske jeg hadde kommentert flere av deres blogginnlegg. Jeg har lest så mange gode tekster på de ulike bloggene, blitt inspirert og humret for meg selv mens jeg har lest deres tekster og derfor skulle jeg ønske at jeg hadde uttrykt dette ytterligere. Tidlig i prosessen skrev jeg en stygg kommentar på et av Skolesipils blogginnlegg, hvor hensikten var å forsøke om det var mulig å spore avsenderen. Å være nokså anonym på WordPress er tydeligvis ikke så komplisert, hvilket gjør at nettmobbing kan forekomme, og det var en interessant observasjon og erfaring.

Dette resulterte i at Skolesipil skrev et innlegg på bakgrunn av den utrivelige kommentaren, med gode refleksjoner rundt nettmobbing.

Jeg vil også gjerne trekke frem Christians eksemplariske evne til å kommentere, som har vært en utrolig hyggelig opplevelse. Ved flere anledninger har han virkelig satt seg inn i hva jeg har skrevet og kommentarene har både vært relevante, velformulerte og interessante. Han har gjentatte ganger trukket frem egne erfaringer og svart på spørsmål jeg har stilt gjennom ulike innlegg. Her er et eksempel på en av hans kommentarer:

Tommel opp! Nå legger jeg bloggingen på hylla en stund, men kan gjerne tenke meg å blogge på eget initiativ etter hvert!

Kildekritikk

Som nevnt i et tidligere blogginnlegg er det særdeles viktig å være kildekritisk i det kunnskapssamfunnet vi lever i. Blikstad-Balas og Hvistendahls undersøkelse vitner om at elevene gjerne tyr til Wikipedia når de innhenter informasjon, selv om de vet at det ikke nødvendigvis er en sikker kilde. Men hvordan er det mulig å konstatere hva som er rett og hva som er galt i det havet av informasjon som Internett består av?

Siemens hevder at vi i dag har en tendens til å ikke være nødt til å lytte til for eksempel avisredaktører, nettopp fordi enkeltpersoner selv har mulighet til å skape egne nettverk hvor informasjon og kunnskap florerer. Wikipedia er et eksempel på et slikt nettverk hvor enkeltpersoner har makten og muligheten til å dele informasjon – og det viser seg som nevnt at Wikipedia har stor innflytelse på elever. Videre påpekes det at mye av tiden vår brukes i selvskapte beholdere, hvor vi i stedet for å tenke er nødt til å sortere og filtrere informasjon. Dette er et godt poeng, ettersom vi (på eget initiativ) til stadighet oppsøker informasjon, gjerne fra ulike kilder hvis vi ønsker utdypende informasjon om et emne.

At elever skal opparbeide sine digitale ferdigheter og utvikle en kildekritisk holdning uttrykkes av UDIR på ulike måter i forskjellige dokumenter og til ulike formål. Rammeverket for de grunnleggende ferdighetene, hvis hensikt er å brukes av læreplangrupper som bistår i utviklings- og revideringsarbeidet for faglæreplaner, omtaler den grunnleggende ferdigheten «digitale ferdigheter». Her presenteres et skjema, hvor ferdighetsområder og ulike nivåer blir presentert. Slik jeg forstår dette skjemaet er tanken at elevene skal utvikle seg over tid og dermed være innom alle nivåene for de ulike ferdighetsområdene. Ordvalgene vitner om at kildekritikk er viktig – og at det blir viktigere desto lenger opp på nivåstigen eleven kommer. Jeg har valgt ut noen av formuleringene, som forutsetter at elevene

  • Filtrerer, omformer og sammenstiller informasjon fra digitale kilder.
  • Innhenter og organiserer løpende oppdatert digital informasjon.
  • Bruker avanserte søkestrategier og kilder i arbeid med fag.
  • Forvalter opphavsrett på egne digitale produkter.
  • Behersker digital kildehenvisning.

Dette skal altså være gjeldende for samtlige fag, hvilket gjør at engelskundervisningen også skal være preget av å utvikle digitalt selvstendige og kildekritiske elever. Kanskje er det nettopp viktig å være ekstra oppmerksom på kilder når en skal samle informasjon fra kilder skrevet på andrespråket?

VIKO og NDLA opererer med fire nyttige kriterier som er bemerkelsesverdige i informasjonsinnhøstning og for å få et kritisk blikk og en innsikt i kilders oppbygging. Disse kriteriene er satt sammen til et nøkkelord – TONE, hvilket gjør innholdet lettere å huske.

Troverdighet omhandler hvordan kilden presenteres – og om forfatteren er mulig å spore. Når en skal vurdere en kildes troverdighet kan det være lurt å finne ut bakgrunnsinformasjon om forfatteren, slik at en da kan ta stilling til om forfatterens publikasjon er pålitelig. I mange tilfeller er det for min del nettopp troverdigheten som avgjør om jeg stoler på kilden. Dersom det for eksempel er en mengde skrivefeil i kilden, vurderer jeg den raskt som upålitelig – og det kan være med på å avsløre hvorvidt kilden er til å stole på. Det finnes eksempler på nettsider som har brukt Google Translate til å oversette innholdet, hvilket ved første (og andre) øyekast kan virke en smule useriøst. Objektivitet handler naturligvis om at informasjonen som presenteres ikke bærer preg av personlige meninger og at forfatterens egne perspektiver ikke er eksisterende eller fremtredende. Forfatteren bør ikke innlemme seg selv eller sine synspunkter i teksten. Nøyaktighet omhandler at andre kilder omtaler den gitte kilden med samme informasjon og at kilden er oppdatert, slik at et helhetlig bilde blir presentert. Kilden bør være presis, og her er det også relevant å anse om forfatteren oppgir kilder for sin informasjonspresentasjon. Egnethet omhandler i stor grad å lete seg frem til kilder som svarer til søkerens gitte formål. Her er kontekst svært viktig, og ikke minst må en vurdere forfatterens hensikt og dermed gjøre seg opp en mening om kilden vil være relevant å benytte seg av med tanke på informasjonssøkerens formål.

Basert på egen erfaring vil jeg si at kildekritikk i stor grad også omhandler forforståelse og forkunnskap for det gitte temaet en ønsker å søke opp. At noe SER profesjonelt ut trenger ikke nødvendigvis å bety at det er sant eller at kilden er troverdig. Derfor virker de fire kriteriene nevnt ovenfor som svært fornuftige, og er også nokså lett å huske. Kanskje er det enklere å oppdage upålitelige kilder som er skrevet på morsmålet vårt, nettopp fordi førstespråket vårt er automatisert? Et overordnet mål med engelskopplæringen bør være at elevenes språk automatiseres, men dette tar selvfølgelig tid. Å stille seg kritisk til for eksempel ordvalg og setningsstruktur som kan avsløre upålitelige kilder kan være krevende for andrespråkselever. Dermed er det viktig at lærere er oppmerksomme på viktigheten av at elevene opparbeider seg kildekritiske evner allerede fra tidlig alder, slik at de er godt rustet til å møte tekster både på og utenfor internett, og videre vurdere innholdets pålitelighet. Trolig vil internett i morgen ha vokst seg enda større enn det er i dag, og kanskje vil kildekritikk i fremtiden bli enda viktigere. Forslag: hva med å innføre et nøkkelhullsmerke som er synlig på pålitelige nettsider?


Multimodal analyse av et blogginnlegg

Hensikten med dette innlegget er å foreta en multimodal analyse av en av Norges mest leste og velkjente blogger; nemlig Fotballfrue. Bakgrunnen for at valget falt på å analysere hennes blogg, er at jeg er nokså fascinert av vindundermennesket Caroline Berg Eriksen og ikke minst produktet Fotballfrue. Per dags dato har hun skrevet hele 5476 blogginnlegg (24.4. klokka 21.00). Her har vi jamen noe å strekke oss etter!

En modalitet er en uttrykksform som kan anvendes til å formidle mening. En multimodal tekstform blir da altså en tekstform som kommuniserer med og skaper mening for mottakeren gjennom mer enn bare ett tegnsystem. Den totale opplevelsen av det vi hører og ser mens vi leser en multimodal tekst, blir den individuelle tolkningen av den aktuelle teksten. Uansett hvilke av modalitetene en først tar for seg, skaper de begge en forventning til den/de andre modaliteten(e). Som leser blir en dratt mellom det visuelle og det verbale, samtidig som vår forståelse blir bredere og dypere. Å lese en multimodal tekst innebærer å lese en sammensetning av en helhet av skrift og bilder; en syntese av flere modaliteter. Det innebærer noe mer å analysere og lese en sammensatt tekst enn å lese bilder og tekst hver for seg. En må analysere syntesen av tekstens modaliteter hvis en alvorlig skal se den aktuelle teksten som en multimodal tekst. En blogg kan altså anses som et alternativ til en multimodal tekst – ettersom den kommuniserer gjennom mer enn bare én modalitet.

Det åpenbare med Fotballfrues blogg – som de fleste både vet og forstår, er at skribenten livnærer seg på inntekter fra reklameleverandører. Derfor er bloggen preget av store reklamebannere helt øverst i bloggen, på venstre og høyre side. Hva slags reklame som presenteres på bloggen har ikke bloggeren selv kontroll på, men i følge henne selv er det det svenske firmaet Spotlife AB som har ansvar for dette. Det vil altså si at innholdet her ikke nødvendigvis står i stil til det skribenten selv ønsker å ytre, men er nøye utvalgt av reklameselskapet. Dog er nok annonsene tilpasset temaene Fotballfrue skriver om, slik at reklamer for dekk for eksempel ikke vil finne veien inn til Fotballfrues univers. Reklamebannerne endres fortløpende og dermed er det ikke slik at reklamens layout eller design er tilpasset bloggens øvrige innhold og design. Jeg anser derfor den prangende reklameringen som en separat del av bloggen, selv om Fotballfrues millioner ruller inn nettopp på grunn av dette, og ikke minst på grunn av dine og mine klikk på bloggen.

Bloggen er strukturert slik alle bloggers hovedside er; den er rangert i en omvendt kronologisk orden med innlegg av nyeste dato øverst og eldre innlegg nedover. Det er også mulig å lete seg rundt i Fotballfrues arkiv, og ikke minst velge ulike kategorier det er publisert innlegg i – hvilket gjør bloggen oversiktlig og lett å håndtere. Dersom en er kjent med bloggosfæren, vil en ikke ha store problemer med å navigere seg rundt på Fotballfrues blogg.

Slik Otnes påpeker, er det gjerne kombinasjonen av skrift og bilde som får oppmerksomhet når en skal foreta en multimodal analyse. Dette er naturligvis de to mest fremtredende modalitetene i Fotballfrues blogginnlegg – og dermed vil dette stå i fokus. Hva formidler verbalteksten og hva forteller illustrasjonene?

Jeg har valgt ut ett spesifikt innlegg, ettersom det er nokså mange inntrykk å fordøye dersom en skal se helhetlig på Fotballfrues blogg. Trolig har Fotballfrues skrivestil forandret seg med tiden, uten at jeg kan uttale meg videre om dette. Det utvalgte innlegget er såpass langt/stort at en er nødt til å scrolle seg nedover for å lese hele innlegget, hvilket gjør at man ikke nødvendigvis får noe inntrykk av strukturen eller innholdet i innlegget før man tar fatt på selve lesingen. Tittelen nyhet: nike hos get Inspired indikerer at leseren vil bli presentert for en nyhet og det er mulig å anta at man nå kan få kjøpe treningsklær av merket Nike hos get Inspired. Tittelen er dog så lite fremtredende at det mest iøynefallende er det første bildet som blir presentert, nemlig et bilde hvor Fotballfrue tilsynelatende hopper hoppetau med et smil om munnen.

.

Verbalteksten forsvinner litt ettersom leseren blir presentert for store og fargerike bilder, hvilket mest sannsynlig er et bevisst valg fra Fotballfrues side. Dessuten er det verdt å merke seg det lille ordet som står skrevet under tittelen; nemlig det enkle ordet annonse. Dette gir en indikasjon på at innlegget er preget av reklame og at Fotballfrue gjør her et forsøk på å selge leseren et produkt. Hun viser også forståelse for hypertekststruktur, ettersom at hun under bilde nummer 2 henvender seg direkte til leseren – deg – og forteller deg hvor du får kjøpt treningstightsen hun har på seg. Her er altså ikke pekeren en integrert del av teksten, men står uavhengig av øvrig tekst og forteller at tightsen kan kjøpes ved å trykke på pekeren, og kan sådan bli ansett som en oppfordring til leseren. At Fotballfrue også velger å henvende seg direkte til leseren ved å referere til det personlige pronomenet «du», kan gjøre at den enkelte leser faktisk får en følelse av at hun skriver til nettopp ham eller henne, hvilket kan være medvirkende til at leseren for en følelse av å «kjenne» Fotballfrue.

Den neste delen av blogginnlegget – altså de to siste bildene med tekst, er skilt fra resten av innlegget med en strek. Dette signaliserer at leseren vil bli introdusert for noe nytt, og underbygger strukturen av innlegget. Igjen innlemmer hun pekere på en lite diskré måte, nemlig ved å skrive topp her/tights her og videre har hun lagt inn hyperkoblinger til eksterne nettsider.

Forholdet mellom en eller flere modaliteter blir gjerne omtalt som multimodal kohesjon, og betegner hvilken sammenheng de forskjellige modalitetene har. Dersom bildene hadde blitt presentert uten tekst, kunne man for eksempel anta at poenget til Fotballfrue var å vise noen treningsøvelser, å vise at hun er glad i å trene, eller at hun har fått nye treningsklær. Det finnes mange muligheter for å tolke bildene dersom de blir tatt ut av konteksten. Verbalteksten utdyper bildene og gir oss en dypere forståelse av hva hensikten med blogginnlegget er. Illustrasjonene som er valgt står godt til verbalteksten – ved at de forsøker å uttrykke treningsglede og glede over Nike-antrekket som nå kan kjøpes på Get Inspired. Dette blir også forsøkt formidlet gjennom verbalteksten, ved ivrige utsagn som «I love, love, love it!». Tilsynelatende er hensikten med innlegget at Fotballfrue ønsker å formidle at Nike-klær nå kan kjøpes på Get Inspired, og sammen med dette forsøker hun å uttrykke glede ved å ha på seg disse klærne. En trenger dog ikke være rakettforsker for å forstå at dette ikke bare er et godt tips hun ønsker å dele med leserne uten videre baktanker. Ettersom hun innledningsvis, uten å kommentere det noe ytterligere, har uttrykt at dette er en annonse, burde leseren forstå at Fotballfrue her er ute etter at leserne skal få lyst til å kjøpe Nike-klær på nettsiden Get Inspired. Dette har hun nemlig fått betalt for, og varemerket Fotballfrue består! Markedsføring gjennom profilerte blogger viser seg å ha svært stor påvirkningskraft – hvilket reklamebransjen naturligvis vet å utnytte seg av. Blogginnlegget vitner om at mye står skrevet mellom linjene – informasjon og forståelse som leseren selv må dra kjensel på og analysere seg frem til.

I denne konteksten er det også relevant å nevne begrepet multimodal affordans, som får frem at meningsuttrykking i multimodale tekster er nokså kompleks ettersom de ulike modalitetene vil kunne tilby forskjellige informasjon. Det finnes muligheter, men også begrensninger, for hva det er mulig å kommunisere gjennom den gitte modaliteten. Et eksempel er at de faktiske bildene Fotballfrue presenterer, gir oss et inntrykk av hvordan hun ser ut, hvilket ville vært svært vanskelig å formidle korrekt kun gjennom skrift. Dessuten får vi også god informasjon om hvordan hennes favorittreningstøy ser ut gjennom bildene, noe teksten ikke ville kommunisert i like sterk grad. Hun kunne skrevet «Min ene favorittreningstights fra Nike – som jeg har kjøpt på Get Inspired, er helt svart med påskriften JUST DO IT i fargen rosa på høyre legg». Dog ville ikke dette gitt oss et like helt bilde som det faktiske bildet, da mye ville vært opp til leserens egen fantasi. Leseren får et inntrykk av Fotballfrues glede over å bruke de ulike treningstightsene ved å se ansiktsuttrykket hennes på bildene, men som nevnt vil bildene være nokså tvetydige dersom ikke verbalteksten hadde vært vedlagt.

Otnes hevder at blogg er et eksempel på et tekstformat der skrift har informasjonsansvaret. Ut i fra det aktuelle blogginnlegget, ser dette ut til å stemme. Imidlertid ser det ut til at verbalteksten forsvinner litt i skyggen av bildene, nettopp fordi de er så store og oppmerksomhetskrevende. Dessuten innledes blogginnlegget med et bilde og ikke skrift, noe som delvis bryter med (min oppfatning av) bloggkonvensjonen, og gir et inntrykk av at bildet i denne konteksten er viktig. Dersom en er på jakt etter informasjon og ønsker å forstå hva innlegget forsøker å formidle, er det derimot lurt å lese teksten – ettersom bildene ikke nødvendigvis uttrykker nøyaktig samme informasjon som verbalteksten gjør.

Det er også fullt mulig å kommentere blogginnlegget til Fotballfrue, hvilket gjør bloggen svært interaktiv sammenlignet med tradisjonelle internettsider. Kommentarfunksjonen gjør det mulig for leserne å kontakte bloggeren og ikke minst kommunisere med henne. Tidvis har jeg merket meg at hun faktisk svarer noen av leserne som kommenterer, noe som forsterker kontakten mellom Fotballfrue og leserne.

Ettersom denne kjappe analysen er basert på mine tolkninger av et av Fotballfrues blogginnlegg, tør jeg å påstå at den fremstår nokså subjektiv – og jeg er åpen for irettesettelser! Kanskje får du et annet inntrykk av Fotballfrues multimodale tekst?

Mobilblogg

Apropos mitt forrige innlegg om mobiltelefoni; nå skriver jeg jamen et blogginnlegg på iPhone’n min gjennom WordPress-appen. Har noen andre testet å mobilblogge? Jeg syns nesten appen virker mer oversiktlig enn nettsiden til WordPress og tror sannelig jeg skal prøve appen ytterligere når påsken er over. Jeg befinner meg på Hedmarksvidda for øyeblikket, hvor Internett er et fremmedord, og vil bare ønske alle lesere en riktig god påske! Nå skal jeg på dagens andre skitur og gjøre et forsøk på å leve i øyeblikket. 20140418-163915.jpg

20140418-164401.jpg

Glem ikke mobiltelefonen!

Mobiltelefonen brukes ikke lenger kun til telefonsamtaler eller tekstmeldinger, men har utviklet seg til å bli en liten datamaskin med omtrent alle funksjonene en faktisk datamaskin tilbyr.  Jeg kom over dette YouTube-klippet for en stund tilbake, og syns det illustrerer hvor altoppslukende mobiltelefonen kan være i et samfunn hvor mennesker tilsynelatende er veldig opptatt av å dokumentere alt fra A til Å.

Mange av oss går glipp av det faktiske øyeblikket nettopp fordi øyeblikket må foreviges og gjerne deles både med og gjennom internett. Det er både fantastisk og trist at et så velmenende kommunikasjonsverktøy til tider blir misbrukt og i verste fall fører til at man distanserer seg fra medmennesker. Balanse er nok et nøkkelord i mobiltelefonverdenen – ellers er det kanskje fare for at flere av oss til slutt blir levende mobiltelefonzombier med dysfunksjonelle sosiale antenner? Dersom en først begynner å notere seg hvor mange mobiltelefoner som til stadighet er synlige i sosiale sammenhenger kan en nesten bli forbauset. Jeg er intet unntak, men denne videoen fikk meg til å reflektere litt ekstra over hvor altoppslukende mobiltelefonen kan være, og ikke minst hvordan mine små trykk på mobiltelefonen kan påvirke mennesker jeg omgir meg med. Det ser ut til at menneskeheten (ja, her er det nesten lov til å generalisere!) har blitt avhengige av mobiltelefonen sin. I sosiale settinger har jeg faktisk opplevd å føle meg utenfor eller som det femte hjulet på vogna dersom en eller flere av de andre «deltakerne» til stadighet trykker på mobiltelefonen sin. Det resulterer gjerne i at jeg selv også begynner å trykke på min, for da kan jeg også «forsvinne» i min egen mobiltelefonverden. Sådan kan mobiltelefonbruk nesten anses som en ond sirkel. Hvordan opplever du bruk av mobiltelefon – spesielt i sosiale settinger?

Skjerm meg fra skjermen!

Personlig syns jeg som oftest at det er bedre å lese en tekst på papir enn å lese en tekst på skjerm, men leser trolig mer på skjerm enn på papir. Jeg får en følelse av å være nærmere teksten dersom jeg har den foran meg på et papir, fremfor å distansere meg fra tekster som befinner seg på skjermen. Jeg syns riktignok det er lettere å skumme gjennom en tekst på datamaskinen fordi jeg for eksempel kan søke etter nøkkelord, men foretrekker helst å lese tekster av betydning på papir. Men hva er effekten av å lese på skjerm? Er det slik at lesing på skjerm går utover leseforståelsen, eller vil man sitte igjen med et like stort utbytte etter å ha lest en tekst på skjerm kontra å lese den på papir? (mer…)

Hvordan blogge i Word direkte til WordPress

Mitt forrige innlegg var en test – og jeg er overrasket over at det fungerte akkurat som jeg ønsket! Nå skal jeg forklare deg hvordan du også kan få til dette (dersom du ikke allerede vet det!).

1. Åpne Word – Fil – Ny – Blogginnlegg

2. Du får nå beskjed om å registrere bloggkontoen din, og her velger du at du ønsker å registrere NÅ – hvorpå du da velger WordPress som bloggplattform.

3. Du får beskjed om å registrere bloggadresse, brukernavn og passord. Jeg hadde et helt annet brukernavn enn jeg trodde – og dette var utfordringen min da jeg først forsøkte dette for en stund tilbake. Med riktig brukernavn fungerer det visst som det skal!

4. Hvis all informasjon du har oppgitt er korrekt, vil du få opp denne beskjeden:

5. Deretter kan man skrive et blogginnlegg og automatisk publisere det i Word! Fantastisk! Øverst til venstre i verktøylinja i Word finner du et ikon som heter «Publiser», hvor du kan velge om du vil publisere blogginnlegget direkte på bloggen eller om du vil publisere det som kladd.

Veldig enkelt, og ikke minst syns jeg det var morsomt at Word og WordPress faktisk kan samarbeide uten html-kodekrøll!

Hypertekstlesing

Ettersom du som leser dette har kjennskap til datamediet, tør jeg nesten å påstå at du også vet hva en hypertekst er! Den teksten du nå leser er en hypertekst og det er også flere av mine tidligere blogginnlegg. En hypertekst beskrives gjerne som en digital tekst som bør leses på en skjerm for at den intenderte meningen skal komme frem. I selve teksten vil man finne ord som er understreket, gjerne i en annen farge enn den øvrige teksten – som fører deg til en annen nettside dersom du trykker på den.  Det er en fordel om pekeren som foreligger enten linker deg videre til en artikkel vedrørende fenomenet det skrives om, linker deg videre til utdypende informasjon og/eller referanser som er brukt. Pekerne bør altså ha en hensikt, og ikke være plassert i teksten uten grunn. Man har selvfølgelig lov til å printe ut en hypertekst, men noe av poenget med teksten forsvinner dersom du ikke har mulighet til å navigere deg videre til andre nettsider, og på denne måten kan man argumentere for at utskrevne nettsider ikke lenger opererer som hypertekst. Som et eksempel på analoge hypertekster kan ukeblader og aviser nevnes (IKKE internettversjoner), da en overskrift på forsiden eller i innholdsfortegnelsen refererer til et konkret sidetall hvor man kan lese mer om det som kort har blitt presentert. For ordens skyld vil jeg i dette blogginnlegget mene digitale hypertekster når jeg refererer til hypertekster! (mer…)